Anbefalt leseretning: nedenfra og opp. Gå direkte til eldste innlegg >>
Julekalender – 24
Gårsdagens uventede opptur satt hardt i. Han hadde vært borte fra kontoret i en snau måned, og mer skulle det altså ikke til før hans overivrige ansatte hadde gjort et småhanglete AS til et internasjonalt konsern. Og måten de hadde gjort det på! Strategien var enkel: Ingen strategi! Innfallsmetoden på alt. «Dette prøver vi!» Til og med hans egne ideer hadde de prøvd ut… Ledestjerner, visjoner og mer eller mindre velformulerte dokumenter (utarbeidet av mer eller mindre innleide vise menn i dress. Red.anm) ble kastet i søpla og erstattet av samarbeidslyst.
Hva hadde skjedd? Haukefjells datter kom krabbende gjennom klesvasken som hadde bygd seg opp gjennom pappapermen, skled på ei treningsbukse ingen hadde sett eller brukt på ei stund, trillet rundt på siden, fikk øye på sin far og smilte fra øre til øre.
– Papapapapappp! Tittheeeiii!
– Himmel og hav! Haukefjell forsto brått hva som hadde skjedd. De ansatte hadde fått øynene opp! For hverandre!
—
God jul og tusen takk til bidragsyterne til denne julekalenderen:
Arne Gjuvsland
Anne Gundersby Djup
Hanna Trondalen Høyem
Halvor Haukerud
24/12-2011
Julekalender – 23
For første gang på lenge tok Haukefjell en tur innom Avslags lokaler. Han tenkte at mangel på rutiner og lederskap no hadde gjort sin virkning og forventet å finne en bedrift i full opplødsning.
I det han kom inn i resepsjonen begynte det å blinke i blitzer og han så at hele kontorlanskapet var fullt av festkledde japanere. Et velkjent norsk ansikt kom rett mot Haukefjell, det var Barne- og Formeringsministeren i egen høye å person.
– Gratulerer Haukefjell, det må jeg virkelig si…
– Hva, gurglet Haukefjell, hva mener de, og hva gjør alle disse utlendingene her
– Men direktør Haukefjell, sa ministeren, dette er jo delegasjonen fra Japan som kommer for å se på denne mønsterbedriften. Avslag AS er akkurat blitt kåret til verdens beste arbeidsplass hva gjelder kombinasjon av karriere og familieliv. Japanerene er jo interessert i å få op fødselstallene…
– Men hva i huleste, kom det fra Haukefjell
– Det var forresten fint de kom nå, så kan de undertenge avtalen sammen med oss…
– Avtale? Hva snakker de om minister? Haukefjell var på gråten
– Skal si de har tatt skikkelig pappaperm, den japanske staten har inngått en avtale med Avslag AS om kurs og rådgivning rundt kombinasjonen småbarn og karriere. I første omgang snakker vi bare om oppdrag for 100 millioner kroner, men det ser ut til at Italia og er par andre Middelhavsland vil kjøpe samme pakke så du blir nok nødt til å utvide arbeidstokken.
– …., det var tydelig at Haukefjell prøvde å si noe, men ordene kom ikke fram. Før han svimte av rakk han å høre Barne- og Formeringsministeren si
– Vi i departementet er jo selvsagt meget fornøyd og oppglødde og har bestemt oss for å øke pappapermen med to uker, det såkalte Haukefjelltillegget…
23/12-2011
Julekalender – 22
Haukefjell måtte revurdere dette med permisjon. For egen del hadde han fått såpass mange ideer til forretningsforverrende tiltak – at han så faren for at også godeideer skulle dukke opp.
– Jaja, tenkte ha. Jeg har nå i alle fall ikke vært på kontoret.
Han skulle stikke innom i morgen, og regnet med at en måned uten han som aktiv lede uansett hadde kjørt bedriften i grøfta.
22/12-2011
Julekalender – 21 : Tåteflaskehalsresearch 2
Plutselig gikk det opp for Haukefjell at han allerede hadde forsert den første tidsklemma. Hadde han ikke nettopp plassert vesla hos bestemor? “En flaskehals i energisluket!”. Dette måtte ned på papiret som en trussel (SWOT-analyser er tidkrevende, interessante og glemmes lett. Det skrev han også ned). «Unngå nyansettelser med tilhørende oppegående besteforeldre» skrev han videre. Problematikken kunne muligens unngås ved å kun ansette «eldre førstegangsfødende» da disse sannsynligvis hadde eldre og mindre oppegående foreldre, ja kanskje til og med pleietrengende!! “Avdekke eksisterende praktikant/vaskehjelp i intervju”, noterte han entusiastisk i margen. Besteforeldre til rådighet eller ikke, faren var likevel at de hadde andre i sitt nettverk, eller en altfor velvillig partner, og da var han like langt. Kunne det være en mulighet å rekruttere systematisk utenbys fra, slik at besteforeldrene og opparbeidet omgangskrets fikk noe distanse til arbeideplassen? Da ville det kanskje være en fare for at beskjeden utenomfamiliær aktivitet ville gi større innsats på jobben når tiden først var der.
Han innså at han hadde råket borti et stort og hittil uutforsket terreng, mennesker med grøtskjeen på strupen har en enorm evne til tilpasning.
21/12-2011
Julekalender – 20 : Tåteflaskehalsresearch 1
Haukefjell ivret etter å sette sin nye grovskissede plan for ineffektivisering ut i livet. Den måtte imidlertid bearbeides litt mer først, og for å kunne jobbe effektivt hadde han fridd til sin mor om å sitte barnevakt noen timer. Nå hadde han låst seg inne på gjemmekontoret for å kunne arbeide uforstyrret. Tre viktige punkter sto på blokken han hadde foran seg.
1) Forplantningsfremmende tiltak (Melkekvoter ?? pluss?/minus?)
2) Utkast til EA-Avtale
3) Identifisere potensielle flaskehalser
Når det gjaldt det siste punktet, var han i en heldig situasjon. Han kunne drive research på feltet gjennom sin egen pappaperm. Etterhvert som vesla vokste til skulle hun gi sin far nyttig kunnskap om de ulike faser i et småbarnshjem. Søvnunderskudd hadde sålang hatt størs effekt. Andre heldige virkninger var utfordringen med å få tid til å gjøre ting utover bleieskift og flaskemating. Senere faser ville kunne by på hittil uoppdagede muligheter.
20/12-2011
Julekalender – 19
Haukefjell hadde gått på en smell. Stemningen i heimen var på det jevne. Dagens lette salatlunsj hadde fått en ugrei avslutning. Foranledningen hadde vært en helt ordinær forglemmelse. Det var voldsom manko på rent tøy til veslefrøkna. Det hadde skjedd helt plutselig, og far måtte bråvaske et lite utvalg tøy for hånd. Klok av skade hadde han latt være å vri opp ullplaggene fra Nøstebarn. Det skal man nemlig ikke gjøre! Det ødelegger fibrene! Ulltøy skal til nød krystes! Ulempen med dette er at de tørker veldig sakte. Til alt hell hadde Haukefjell kommet over det han trodde var en hensatt basargevinst; En manuell minisentrifuge for barnetøy!
Kort fortalt hadde dagens salat smakt litt rart, Haukefjell hadde fortalt om det tekniske vidunderet han hadde funnet, hans kone hadde informert om at dette heter salatslynge og umiddelbart etterpå funnet bevis i salatsentrifug..slyngen for at far kanskje ikke vasker så nøye som ønskelig.
19/12-2011
Julekalender – 18
Rutiner? Haukefjell lurte på om dette med at barn trenger rutiner egentlig er noe voksne har funet på fordi voksne trenger rutiner. Så fort en rutine så ut til å være innarbeidet hos hans datter, så brøt hun den og etablerte en ny – som så varte i et par uker før atter nye var på vei.
I Avslag AS hadde de hatt prosessuell storrengjøring. Dorthe hadde tatt sin sjefs utfordring og avviklet en del av bedriftens mest sentrale rutiner. En rutine som ble fjernet var dette med at Dårlig leder alltid skulle underrettes om endringer og hendelser som berørte driften. At Haukefkell i det hele tatt fikk vite at rutineraset allerede var iverksatt skyltes selvfølgelig en tilfeldighet.
(Slumpetreff er heller ikke vanntette – kan du si… Red.anm.)
(Alle Red.anm. er ikke Red.anm. Red. anm.)
18/12-2011
Julekalender – 17
Selv ikke etterpåklokskapens klare lys var klart nok for episode 17, vi ser heller fremover.
Red.
17/12-2011
Julekalender – 16
Haukefjell var en smule fortumlet. Det hadde gått i ett siden natten hvor han kom på den gode ideen om å legge til rette for økt formering blant de ansatte i Avslag AS. Han var vant til at dagene gikk raskt,
men dette vart nytt. Til sin store overraskelse innså han at det faktisk var fredag – og at torsdag 15. desember 2011 nok var tapt for alltid.
– Jo da, effekten av å ha flere foreldre som medarbeidere var nok minst like god som han hadde sett for seg
16/12-2011
Julekalender – 15
Vi avventer dagens julekalender.
Red.
15/12-2011
Julekalender – 14 : Far om natten, trøtt om dagen
Haukefjell våknet brått av intens prikking i føttene der han satt og sov på knærne, med den ene armen stukket inn mellom litt for trange sprinkler i datterens seng. Lillefingeren satt fortsatt festet i et fast og klamt grep av små, forbausende sterke fingre på andre siden av sprinklene.
Må strekke ut beina, hviske-stønnet han mens han forsøkte å sno seg over til siden og lirke ut den numne armen. UVÆÆÆÆHHH, gjallet det igjen mellom veggene. Lynraskt stakk han armen og lillefingeren inn gjennom sprinklene igjen, og roen senket seg atter over Haukefjells fortsatt mørke hjem. Han var trøtt som en julestrømpe, kunne snart ikke huske hvordan det var å sove en sammenhengende natts søvn. At det i det hele tatt var mulig å fungere på dagtid under slike forhold var ikke til å forstå. Vel, fungere og fungere.. Det var vel ikke slik at han fungerte så bra heller, når sant skulle sies. Mentalt svekket der på gulvet om natten, falt han snart i tanker om å få noe konstruktivt av situasjonen. Skulle han begynne på sine memoarer? Tja, hans prestasjoner i Avslag var kanskje ikke så mye å skryte av – foreløpig. Etter år med innsats, gikk selskapet stadig med dundrende overskudd. Opplagte og motiverte medarbeidere travet rundt i nyttig virke. Om han bare kunne gjøre noe med det ufyselige energinivået hos de ansatte!
”At jeg ikke har tenkt på det før!”, nesten ropte han ut før han tok seg i det. Datteren gryntet faretruende under dyna. Hvor mange småbarnsforeldre hadde han i besetningen? Nesten ingen! Her må det settes i gang tilretteleggingstiltak, gliste Haukefjell for seg selv. Det ville ikke fungere optimalt på kort sikt, selvsagt. – Men med svangerskap følger sykemeldinger, så noen kortsiktige gleder kunne sikkert også høstes. Og når småbarnstiden var et faktum, kunne han jo alltids supplere med en EA-avtale for å få fart på sakene. Dårlig leder Haukefjell følte seg et øyeblikk våken og svært oppstemt, før han nærmest besvimte etter den anstrengende tankevirksomheten og ble liggende på gulvet med en arm fortsatt inn mellom sprinklene i barnesengen.
—
Takk til Anne Gundersby Djup som har skrevet dagens julekalender
14/12-2011
Julekalender – 13
Haukefjell var rystet. Raskere og større salg hadde han aldri gjort. Halv elleve presis hadde han møtt opp på salgsmøte med det han trodde var ei overtrøtt veslejente. Det viste seg at hun ikke bare var trøtt, men også kosete.
Vesla sjarmerte fra fang til fang. Fra markedssjef til HR-sjef til kommunikasjonsdirektør. Alle var betatt. Riktig nok ikke forstyrrende betatt. Dette var erfarne foreldre og Haukefjell øynet fremdeles et håp om at den medbragte solstrålen ikke skulle bidra til innbringende virksomhet. Fikk han dratt ut møtet kunne de til og med kanskje anse ham som uansvarlig? Det hadde sansynligvis gått bra, hadde hun ikke avslutningsvis endt opp mellom to konserndirektører. To yngre barnløse herrer; litt for foroverlente – i litt for dyre dresser. Begge ivret etter å vise den kvinnelige konsernsjefen at de egentlig likte barn og overgikk hverandre i å ta lett på det da arvingen gulpet gulrotpuré ut over dem begge.
– Gulp er naturlig, sa den ene
– Den dyp grå-gule fargen står til slipset, sa den andre
– Jeg tenker på hvor lite det bryr meg egentlig… med så mye gulp
– Jeg… Jeg … Jeg synes vi gir dem oppdraget, trumfet den andre igjennom og fortsatte: Så får jeg kanskje oppleve dette igjen!
Og slik ble det altså …
13/12-2011
Julekalender – 12
Det var på tide med et besøk på kontoret igjen. Avslag AS hadde «seilt sin egen sjø», vært uten «skipper», «gått uten kompass» (Metaforrekka er kraftig forkortet. Red.anm.) i snart to uker, og Haukefjell regnet med at de første telefonene fra bekymrede kreditorer snart ville komme. Kanskje til og med en telefon fra skifteretten? Nu vel. Han fikk nøye seg med å komme på dagens blåmandagsmøte for å se hvor ille det gikk. Haukefjell kom aldri så langt. Halveis til kontoret ringte Dorthe.
– Hei sjef! Det bli´kke no´blåmandagsmøte i dag
– Bra Tenkte Haukefjell. Kanskje det er flere rutiner som burde vært kastet på båten for å ta rotta på daglig drift?
– ... og så er det en ting til, fortsatte Dorthe. Kan du ta et salgsmøte i dag?
– Næhh, han dro på det
– Hva med i morgen?
– Klart det, sa Haukefjell. Kan vi ta det ca halv elleve?
I morgen hadde han ikke barnevakt, og en forkorting av formiddagsluren til vesla var det kun mulig å overleve med hørselvern.
– Dorthe?
– Ja!
– Nå som dere har kuttet ut blåmandagsmøtene…. kanskje du kunne sett på om det er noen andre rutiner vi kan kutte ut som snur opp ned på driften?
12/12-2011
Julekalender – 11
Årsmøtet i Flomsikringslaget gikk langt på overtid. Delegatene fra gårdene og småbrukene i grenda klarte ikke å bli enige om hvor stor vårflommen kom til å bli neste år. Sikringstiltakene, som alle var enige om å iverksette, ble derfor satt på vent. Selv om mange av delegatene fra de største gårdene har reist hjem, koser Haukefjell seg med de omfattende debattene – og ikke minst kromkakene som nå har kommet på bordet.
Møtet pågår fremdeles. Julekalenderen blir derfor noe avkortet denne søndagen.
11/12-2011
Julekalender – 10
Hele uka hadde gått uten at Haukefjell hadde vært i nærheten av jobben. Han fikk heller ta seg en tur innom for å se over Avslags forventede nedtur i løpet av neste uke. Hvis han fikk tid. Det ble stadig mer å gjøre på småbruket. I stormen som hadde vært hadde taket på det ene stabburet blåst av og presenningen som lå over pallene med tørr ved hadde blåst seg fillete. 60 kvadratmeter kamuflasjefarget juletrepynt flagret livlig i vindkastene.
10/12-2011
Julekalender – 9
Aktiviteten på sykehusets servicetorg var hektisk – nesten på grensen til hysterisk. Fem minutter tidligere hadde Haukefjell møtt opp, lagt armen med gipsen i luken. På den andre armen klamret datteren seg ivrig fast. Selv om Haukefjell hadde gjort iherdige forsøk på å skylle ut det verste etter at dattera hadde brukt gipsen som toalett slo lukta av bleiebøtte mot damen i skranken.
– Du burde kanskje skifte på henne, hadde skrankedamen sagt og tittet bort på datteren.
– Nei da, hadde Haukefjell svart.
– Det er nok meg. Det kommer fra denne her. ..
Og så hadde han dyttet hånda med gipsen lenger inn gjennom luka … og viftet med fingrene… Hele servicetorget hadde kastet seg på telefonene umiddelbart. «Stafylokokker», «verkende sår» og «mulig forråtnelse» hadde de ropt i munnen på hverandre. Nå var han altså på vei til akuttmottaket. Med rennende øyne begynte to stykker umiddelbart å klippe opp gipsen før de brykst ble føyset til side av en grønnkledd overlege.
– Det er nok best jeg tar denne her sa han
– Brrrra! tenkte Haukefjell.
09/12-2011
Juledementi – 8
Vår interne Avdeling for Konsistent og Kronologisk Kommunikasjon (AKKK) har etter gjenntatt gjennomlesing av årets julekalender oppdaget en glipp. Episode 4, som var hentet fra julekalenden 2009 henviste til en annen episode samme år. Vi innrømmer en viss tvetydighet i dette all den tid enkelte mindre oppvakte lesere kunne oppfatte dette som en referanse til episode 3 2011. Vi gjør nå et mislykket forsøk på å gjennoprette vår troverdighet med å gjengi den aktuelle episoden ordrett i kursiv:
Den tredje fall-lemmem i årets (2009 altså, red.anm) lukekalender åpner seg og et lass mel raser ned på gulvet. De mest fremsynte av oss har gjerne et lite kriselager med sukker og mel på kammerset. Nå er det på tide å supplere med rikelige mengder av tradisjonsbærende ingredienser som hornsalt, natron, kardemomme, kokosmasse, sirup og nellik. Så vidt oss bekjent er vil enhver lineærkombinasjon av disse ingrediensene iblandet passende mengder egg, væske og fett i forskjellige valører gi opphav til en unik, men like full tørr og smakløs type (eller slag som det heter på fagspråket) julekaker. Vi ønsker lykke til med julebaksten og sender våre tanker til de mange interkommunale renovasjonsselskaper som på sikt må håndtere overfloden.
08/12-2011
Julekalender – 7
Hverdagen innhentet Haukefjell. Brukket tommel og bleieskift er ikke en kombinasjon for fintfølende. Dvs. bleieskiftinga går for så vidt fint, men det er når du småkjekt tar avkommet bleieløst i armene – og nurket med et tilfreds grynt bæsjer i pappas gips at man må ta et oppgjør med seg selv og egen luktesans. Ja, ja – tenkte Haukefjell – kanskje det ble til det beste. Han skulle på kontroll på sykehuset om et par dager og så allerede for seg stemningen på venterommet.
07/12-2011
Julekalender – 6
På ny så Haukefjell mulighetene for småbruket åpenbare seg. Denne gang var det selveste Landbruks og Matdepartementet som fremmet nye ledelsesprinsipper for landbruksnæringa. LMD hadde i dag åpnet for økt innenlands melkeproduksjon for å få bukt med smørmangelen. En overivrig statssekretær gikk sågar langt i å antyde at det kunne bli aktuelt å pålegge bøndene å levere mer melk.
Haukefjell så med ett for seg småbruket som kurssted for mellomledere som trengte praksis i effektivisering. Worstshopén var allerede klar: Hvordan motiverer du kua til å mjølke enda en skvett etter at juret er tomt? Alle får utdelt ku, post-its og mjølkespann. Og så blir det kaffepause etterpå – eventuelt med fløte.
06/12-2011
Julekalender – 5
Haukefjell var rimelig kry. Han fikk ikke dratt innom jobben i dag heller. I utgangspunktet hadde han tenkt å svinge innom kontorene til Avslag AS for å forsikre seg om at nedturen gikk som den skulle i hans fravær. I stedet satt han værfast på Kongsvinger sykehus med en tommel som vistnok hadde et mer komplisert brudd enn først antatt. Dog ikke mer komplisert enn kommunikasjonen var mellom «Ortopedisk» og «Røntgen». Avdelingene lå av effektivitetshensyn vegg i vegg. Dog gikk all korrespondanse gjennom servicetorget som lå i vestibylen – dette av kvalitetssikringshensyn.
Dagen så altå ut til å gå for Haukefjell som ivrig noterte tips til egen virksomhet. Dattera lå heller ikke på latsiden. Hun hadde oppdaget to digre blomsterpotter med lecakuler som nå var sådd jevnt utover det nybonede gulvet. /Islegging av inngang/Klinkekuler i resepsjonen?/ noterte han.
05/12-2011
Julekalender – 4
På grunn av hendelser i 3. episode utgår 4. episode. I stedet setter vi inn 4. fall-lem fra julekalenderen fra 2009:
Vi åpner i dag den fjerde fall-lemmen i årets lukekalender. Viser til gårsdagens fall-lem. Rett under står en ny lem. Sukat. Fyll opp julekaker og riskrem med dette stoffet og få det for deg selv!
04/12-2011
Julekalender – 3
Småbruket til Avslag lå usentralt plassert like ved det lille tettstedet Staur sør i Hedmark. Utebelysningen på gården var begrenset til ei lommelykt uten batteri som hang på låveveggen. I tillegg var det kaldt. Heldigvis lå det igjen noen sekker ved fra forrige eier. Livredd for å være borte lenger enn nødvendig fra sin sovende datter løp Haukefjell ut med vedkurven, rett inn i en stabel med europaller han ikke hadde lagt merke til i bekmørket – og knakk tommelen. Bra start! tenkte Haukefjell.
03/12-2011
Julekalender – 2
Som følge av den dårlige kornhøsten hadde primærnæringene leng vært et satsingsområde som ledelsen hadde snust på. Profitt per årsverk var i beste fall null – og dermed interessant. Næringas omdømmesvikt på grunn av smørmangelen var heller ikke ueffen, men det var først når Haukefjell kom over ulykkesstatistikken for jordbruket at beslutningen ble tatt; om å opprette et nytt virksomhetsområde. Sykefraværet i Avslag var alt for lavt og noe måtte gjøres!
Seksjon Jord- og Skogbruk hadde så langt ingen faste medarbeidere – men hadde til gjengjeld investert i et dårlig drenert småbruk med betydelig vedlikeholdsbehov. Hit var det Haukefjell dro første dagen i pappapermen.
02/12-2011
Julekalender – 1
Avslag AS hadde siden oppstart jobbet målrettet mot nedleggelse. Aldri hadde de vært lenger unna målet. Dårlig leder Haukefjell så ingen annen mulighet; Han fikk ta pappaperm!
01/12-2011
Hjem »
